Background Image
Previous Page  10-11 / 24 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 10-11 / 24 Next Page
Page Background

Signo

FOLK

nr 4 - 2014

side 10

Signo

FOLK

nr 4 - 2014

side 11

Signo

LIV

Signo

LIV

F

oreldrene til Gidey Hagos

Gebremichael måtte rømme

fra militærstaten Eritrea.

Landet som har blitt kalt for

”Afrikas Nord-Korea” fordi

man kastes i fengsel om man taler

regimet imot. Familien på fem bodde

i flyktningleir i nabolandet i årevis, og

for Gidey var det ingen undervisning.

Hun lærte ikke annet enn det

foreldrene viste henne eller pekte på.

Alle de andre gikk på skole. Gidey ble

hjemme.

Språkløs

– Hele livet frem til for noen år siden

har hun vært språkløs, forteller

kontaktpersonen til Gidey på Signo

Rycon AS, Ditte Emilie Sæther Behrns.

Når man ikke har språk, så

mangler man også kunnskap.

– Gidey måtte begynne helt

fra bunnen av med absolutt alt;

tall, begrepsforståelse og generell

samfunnsforståelse. I 2009 kom hun

til Norge sammen med foreldre og tre

søsken, og starten var veldig tøff for

henne. Det var et kjempeskritt da hun

begynte å lære seg tegnspråk.

Så snudde livet.

– Etter hvert var det noe som

løsnet og hun forstod endelig hvordan

hun kunne bruke tegnspråket,

forteller Behrns.

Grønn glede

Omgitt av grønne vegger og

grønnkledte kolleger står Gidey

og pakker frukt på Signo Rycon

AS, en arbeidsmarkedsbedrift

hvor tegnspråk er arbeidsspråket.

Konsentrasjonen er på topp, men

latteren sitter løst når bananer og

epler granskes og legges pent oppi

den grønne jobbfrukt-kurven som

straks blir plastpakket og stuet inn

i en bil med samme farge. Deretter

fraktes det ut til kunder rundt i Oslo

som abonnerer på jobbfrukt.

Tre damer iført irrgrønn genser og

blå arbeidshansker står tett i tett ved

benken der frukten sorteres. Det er

tegnspråk som gjelder.

– Av og til krangler dere også, sier

Rebecca Langmo spøkefullt.

– Ja, fordi Gidey sjefer over meg,

ler Ayan Dalabe.

Skjønner hva som skjer

Gidey får opplæring både på Signo

Rycon AS og ved Oslo Voksen­

opplæring på Skulleru i hvordan man

takler diskusjoner.

– Jeg har inntrykk av at hun føler

seg trygg her og på Skullerud nettopp

fordi hun hele tiden vet hva som skjer

rundt henne.

Selvstendig liv

Sammen med familien sin er hun

ensom.

– Alle er hørende og de prater bare

sammen, jeg skjønner ingenting. Jeg

er jo døv!

Kan de ikke tegnspråk?

– Nei, de vil ikke lære det.

Høsten 2010 begynte Gidey i

språkpraksis i Signo-bedriften på

Ryen. Nå jobber hun der to dager

i uka. Hun er ivrig, smiler mye og

prater fort, er pliktoppfyllende og har

høy arbeidsmoral.

– Enda jeg stod opp så tidlig i dag,

kom jeg for sent på jobben. Jeg måtte

starte med å si unnskyld, smiler hun

og synker litt sammen.

Tegnspråket åpnet en ny verden

da hun begynte på Skullerud

voksenopplæring i 2009. Der går hun

fremdeles tre dager i uka. Medelever

og lærere er en stor del av hennes

sosiale nettverk.

I dag bor 33-åringen for seg selv i

en leilighet i Bærum ikke så langt fra

mor og far.

– Ofte sitter jeg hjemme og venter

på å få besøk, men ingen kommer. Av

og til er jeg på ”Skype” med venner,

og det er fint! Da ser vi hverandre på

skjermen og kan prate på tegn.

– Jeg går i døvekirken på

Majorstua på søndager. Det begynner

klokken 11. Presten bruker tegn, eller

det er tolk. Vi tenner lys. Kirken er

viktig for meg.

– Jeg er så glad for å jobbe på

Rycon. Gidey kan nesten ikke vente

med å fortelle akkurat det.

– Her kan alle tegn og vi prater

sammen. På Skullerud også. Jeg

snakker med lærerne og de andre

elvene, smiler hun.

– Jeg skulle gjerne ha vært her

lengre dager, men jeg må jo gå hjem

når de stenger.

Bratt læringskurve

Svein Garden er daglig leder på Signo Rycon AS, og forteller

at på attføringsavdelingen kan opptil 90 % ha en annen

kulturell bakgrunn.

– Det er også en stor del på VTA (Varig tilrettelagt

arbeid). Noen er flyktninger, som Gidey, men de fleste

kommer til oss via NAV, fortsetter han.

Er hennes historie unik?

– Nei, vi har flere med samme bakgrunn. Med samme

språknivå og samme bratte lærekurve. Det er spesielt

innvandrerkvinner med familier, mange barn, manglende

skolegang og manglende språkopplæring som imponerer.

– Vi ser at de bygger nettverk, at de får venner og at

de er aktive med barn. Døveforeningen har et godt tilbud

til gruppen og det er fullt hus i kantina vår når det er

arrangementer på kveldstid.

Kan Signo gjøre noe for arbeidstakerne på fritiden?

– Ja, Signo kan og Signo har vært en sentral aktør i

opprettelsen av frivillighetssentralen for døve, og de er

aktive.