Background Image
Previous Page  16-17 / 24 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 16-17 / 24 Next Page
Page Background

Signo

FOLK

nr 4 - 2014

side 16

Signo

FOLK

nr 4 - 2014

side 17

Fag

NYTT

Fag

NYTT

andres mimikk. Dette kan gi

utrygghet og usikkerhet. Noen

føler seg isolert og utenfor. Tap av

aktiviteter og relasjoner kan gi

sorgreaksjoner og daglige savn.

Min erfaring er at økt

innsikt i disse prosessene kan gi

motivasjon til å forsøke å gjøre

noe med situasjonen. Det er mulig

å få nye relasjoner og aktiviteter

som gir livet mening. Når

personen forstår sin psykologiske

situasjon, blir det lettere å starte

et forsoningsarbeid. Det blir også

lettere å se sine sterke sider og

ta dem i bruk. Personer med

døvblindhet vil møte praktiske

vansker igjen og igjen. Dager med

tristhet og motløshet vil komme.

Denne understrømmen av tristhet

klarer de fleste å lære seg å leve

med, mens livet ellers går sin

gang. Målet er som for de fleste av

oss, å ha et alminnelig hverdagsliv

med relasjoner og aktiviteter

ispedd noen høydepunkter inni­

mellom. For noen kan det være

en tur i skogen med en venn, for

andre å gjennomføre New York

maraton!

Utviklingsmidler:

Sinnekontroll

Hovedkontoret deler hvert år ut penger til

utvikling av tilbud som skal komme beboerne

til gode. I 2014 har blant annet Signo Vivo sin

avdeling i Hystadveien i Sandefjord jobbet

med sinnemestring. Nå har beboerne fått

større forståelse for ulike grader av følelser.

Av Magnus Andreas Våge, fagavdelingen ved hovedkontoret.

A

vdelingen i Sandefjord

har laget en perm

hvor de har tilpasset

ART-programmet

(Aggression

Replacement Training) til sin

brukergruppe.

ART er en internasjonalt

anerkjent metode og består av

gruppetrening for å øke sosial

kompetanse. ART-programmet

har tre komponenter: 1. Sosiale

ferdigheter. 2. Sinnekontroll.

3. Moralsk resonnering.

Hystadveien valgte å jobbe

bare med sinnekontroll i denne

omgang.

Gjenvinner selvkontrollen

Resultatet var at brukerne for

eksempel fikk større forståelse

av ulike grader av følelser og ble

bevisst på hva som gjør at de

selv blir sinte. De fikk utvidet

ordforråd og lærte effektive måter

å gjenvinne selvkontrollen på.

Oppfordrer andre til å

gjøre det samme

Prosjektet var så vellykket at de

nå ønsker å jobbe videre med de

to andre komponentene i ART-

programmet. Samtidig anbefaler

de andre i Signo å jobbe med ART.

Ta kontakt direkte med Hystadveien

eller med fagavdelingen på

hovedkontoret for mer informasjon.

Er du interessert i temaet, finner

du det på Signonett sine fagbank-

sider, under «Innvilgede prosjekter

2013».

H

ilde Haualand er i farta.

For tiden jobber hun

ved Signos hovedkontor.

Her driver hun et

«detektivarbeid» og

forsøker å finne ut hvem som blir

Signos brukere i årene som ligger

foran oss. Nå er det feltarbeid, den

tidligere Fafo-forskeren drar fra

virksomhet til virksomhet for å finne

ut hva de tenker om fremtiden.

Endringer på gang

Mange av Signos brukere er

forholdsvis unge i dag, og vil være en

del av målgruppen i mange år til.

– Samtidig må vi anta at deres

behov vil forandre seg etter hvert

som de blir eldre. Det er heller ikke

urimelig å anta at en del grupper vil

bestå, der nye generasjoner får et

tilbud. Slik vil tilbudet i stor grad likne

på det Signo har i dag, sier Haualand.

Det kan for eksempel gjelde barn

og unge. Noen av dem går på Signo

skole- og kompetansesenter, eller har

deltidsopphold der.

– Andre går på skole et annet sted,

men vi vet samtidig at de kan ha

behov for et bo- og/eller arbeidstilbud

som voksne, forklarer Haualand.

Kort og langt

En annen gruppe er døve/

hørselshemmede som mottar

rehabiliteringstjenester hos Signo

Conrad Svendsen senter. De har

tilbud om kortere opphold, men gir

ofte uttrykk for at de ønsker å være

der mer. Disse, og flere andre brukere

hos Signo, mottar også kommunale

tjenester lokalt. Det er behov for å se

mer på hvordan kommunale tjenester

og Signos tilbud kan kombineres.

– Den gruppen vi vet minst om, er

dem som i liten grad er inne i Signo

i dag, men som kan ha et behov

for tjenester fra Signo i fremtiden,

fortsetter Haualand.

Dette kan gjelde unge voksne som

skal ut i arbeidslivet, eller eldre med

behov for pleie- og omsorgstjenester.

– Det er samtidig ikke gitt at det

er Signo som skal være den største

eller primære tjenesteleverandøren

til disse gruppene, og det må også

tenkes høyt rundt en avgrensning av

Signos tilbud.

Nye grupper?

Det kan også være grupper av

personer som er vanskelige å

kvantifisere, og den lille kompetansen

som finnes om disse gruppene, er

spredt. Dette kan f.eks. være døve/

hørselshemmede asylsøkere og

innvandrere, arbeidssøkere (der

behovene går fra tilbud om VTA og

støtte til kvalifisering og bistand,

til å få kontakt med potensielle

arbeidsgivere), eller andre som av

ulike årsaker trenger tjenester der

tegnspråk inngår.

– Kartleggingen er bare så

vidt begynt, og Hilde Haualand

skal fremdeles besøke flere

virksomheter. Dette er en viktig del

av strategiarbeidet vi holder på med.

Vi må skaffe oss bedre kunnskap om

hvem som er våre kommende brukere

og hva slags behov de har, sier

generalsekretær Inger Helene Venås.

Hilde Haualand tar gjerne imot

innspill fra både dem som i dag

mottar tjenester fra Signo, ansatte og

pårørende. Send henne en e-post da

vel:

hilde.haualand@signo.no

Jakter på

Signos framtid

Hvordan ser Signos tilbud ut om 10, 20 år? Hvem vil trenge Signo da?

Tekst: Øyvind Woie og Hilde Haualand & Foto: Elisabeth Moe

Utdrag/illustrasjon fra permen.

Utviklingsmidlene

for 2015

lyses ut nå i desember.

Hovedstyret har også for neste

år satt av kr 500.000,- til

utviklingsmidler. Søknads­

fristen er 1. februar og

tildelingene skjer rundt 1. mars.

Prosjektperioden går frem

til 1. februar 2016. Nå gjelder

det å legge hodene i bløt og

komme opp med spennende

prosjektsøknader!

Se hele Maj Voldens

foredrag på YouTube.

Skriv Maj Volden i

søkefeltet på

YouTubes nettsider.