Sandvika Vel 130 år- demokatalog

Sandvika Vel 130 år 7 6 Sandvika Vel 130 år Fra Brambanis kjøkken: SELV OM FLERE av virksomhetene hans ble rammet av det økonomiske krakket i 1899, satte han varige spor etter seg gjennom både industriutvikling og samfunnsbygging. Caspar Donato bygget seg opp en stor formue fra omtrent ingenting, for deretter å miste mye mot slutten av livet. Likevel tok han ikke med seg kreditorene ned i en konkurs, men brukte av egne midler og betalte dem ut. Brambani som industrieier kjempet for goder i samfunnet, for alle – han ble sagt å ha høye moralske og etiske verdier. Hans ønske om å ville bedre “vanlige folks” livskvalitet er noe av det som beskriver ham som menneske. Mange fattige fikk arbeide under Brambanis innflytelse, og innbyggertallet i lokalsamfunnet økte med 100% de årene han bidro med industrivekst. Bønder og andre fra små kår fikk nye muligheter gjennom det Brambani tilførte. I 1896 ble han utnevnt til ridder av Wasa ordenen for sin samfunnsnyttige innsats av kong Oscar 2. – konge av Norge og Sverige. I dag lever navnet hans videre gjennom Brambanigården, Brambanis vei og statuen utenfor rådhuset i Sandvika – som en påminnelse om mannen som la grunnlaget for det moderne Sandvika. • 250 gr utvasket smør • 250 gr mel • 250 gr finstøtte mandler • 125 gr sukker Dette eltes til en deig, der deles i 4 like deler, utkjevles og skjæres ut i en tallerkens størrelse. Stekes lyse brune i ovnen. Mellom hvert lag vaniljekrem der laves av: • 8 eggeblommer • 150 gr sukker • 1/2 stang vanilje • 1/2 liter tyk fløte Eggene piskes først godt, så med sukkeret og fløten og vaniljestang. Må stadig røres til det koker og til kremen er blitt kald. Glasuren: 3 spiseskjeer melis der utrøres med cognac, saft eller rom. Strykes utover med en kniv som er varmet. Kaken laves dagen i forveien så den blir godt gjennomtrukket av vaniljekremen. (Kokka Karoline Halvorsens oppskrift, hun tjente hos familien i 48 år). Med fabrikker, samfunnsengasjement og etableringen av Sandvika Vel bidro Brambani til å utvikle det lille handelsstedet Sandvika. Caspar Donato Brambani var industrigründeren som satte Sandvika på kartet. Caspar Brambani Sammen med sin kone Maren Elisabeth Sophie Malling bygget Brambani opp et stort og livlig familieliv. Familien bodde en tid på Helgerud gård nedenfor Kolsås, og hadde i mange år sommerbolig i Sandvika. Rundt 1900 flyttet de fast inn i Villa Bergli, en sveitservilla som fortsatt står i Anthon Walles vei. Hjemmet var kjent for gjestfrihet og et aktivt sosialt liv, og familien satte sitt preg på det voksende Sandvika. Både italienske familierøtter og norsk borgerskap preget miljøet rundt familien. Brambani kan sies å ha vært en moderne mann for sin tid – blant annet ønsket han kvinner mer synlige og med større plass i det offentlige rom. CASPAR DONATO BRAMBANI (1834–1906) regnes som en av de viktigste personene i utviklingen av Sandvika – som gikk fra et lite handelssted til et moderne industrisamfunn rundt forrige århundreskifte. Den norsk-italienske industrigründeren kom til Sandvika i 1870, og etablerte raskt en rekke virksomheter som kalkfabrikker, teglverk og senere landets første blikkvarefabrikk. Bedriftene hans skapte arbeidsplasser og bidro til sterk vekst i området. Brambani var samtidig mer enn en forretningsmann. Han engasjerte seg sterkt i lokal- samfunnet og tok initiativ til flere tiltak som skulle forbedre hverdagen for folk flest i Sandvika. Han arbeidet blant annet for gatebelysning, vannforsyning og etablerte tidlig en sykekasse for arbeiderne sine. I 1896 var han med på å stifte «Selskabet til Sandvikens Vel», dagens Sandvika Vel, og ble organisasjonens første formann. Ekteparet fikk 4 barn; Donato, Johannes, Peter og Dagny. Villaen står i dag som et “vitnesbyrd” om Sandvikas industrielle oppblomstring. Brambani og familien Villa Bergli Brambanikaken Sandvikens Kalkfabrik